NEDLEGGELSE AV FØDETILBUD I NORGE

Redaktør Pia Welde i intervju med Erja Lilja Perera

Regjeringen har lovet at lokalsykehusene skal bestå.
Til tross for dette legges nå flere fødeenheter ned.
Hva mener du som leder for organisasjonen Fødsel i Fokus om dette?

-Ifølge Soria Moria skulle vi ikke oppleve noen nedleggelser her i landet. Ekspertene sier at det ikke er farlig å legge ned fødetilbud i utkantene og sentralisere disse. Sannheten er at vi ble lovet et sentralisert og differensiert fødetilbud i Noge. Kvinnehelse er nedprioritert og er uvesentlig her i landet.
Enhver nasjons moralske og etiske verdier synes på måten de behandler gravide og nyfødte på, sier Erja.


Når vi ser at kapitalen betyr mer enn liv og helse kan det være lett å tenke at vi etterhvert får mindre fokus på det som oppfattes som den norske tryggheten i det offentlige hjelpeapparatet.
På bakgrunn av din erfaring som jordmor, hvordan ser du for deg utviklingen?

- Den går bakover, mot intensjonene! Jeg mener at de eneste kapitale kreftene landet egentlig har er innbyggerne, barna vi får. Dette er realiteten, det er vår nåtid og framtid vi snakker om.
Levevilkårene for barn bør settes i fokus. Forskning viser at det ikke er ubetydelig for barnet hvordan fødselen foregår, derfor bør fødselen være mest mulig optimal og under best mulige forhold. Nå opplever vi at maskinene får stadig større rom i en fødesituasjon og den viktige medmenneskeligheten og tilstedeværelsen avtar. Jordmødrenes håndverk oppskattes ikke lengre på samme vis som før og byttes ut med maskiner og gynekologer. I hjelpeapparatet har det utviklet seg slik at det gjerne tas en risiko knyttet til helse og velvære for å spare penger. Vi var jo veldig glade da statsråd Bjarne Håkon Hanssen kom med gladmeldingen om at fødselstilbudet i Norge skulle trygges. Nå smuldres dette opp, intensjonene i disse meldingene forsvinner.(stortingsmelding nr. 12) Det er snakk om kvalitetssikring. Kvalitetssikring handler i høyeste grad om en jordmors tilgjengelighet og tilstedeværelse.
Hvis bondingen blir dårlig mellom mor og barn i en fødesituasjon vil dette kunne føre til helseproblemer for både mor og barn, dette er bevist.
Dette fagfeltet er totalt neglisjert. En fødsel er ikke bare en fysiologisk hendelse men også noe som vedgår både sanser, psyke og familien generelt. Det å bli kastet ut i en fødsel alene uten følge av jordmor kan være en traumatisk opplevelse for mange. Vi bør ha fokus på levevilkårene og barnets framtid. Å føde i en veikant eller på et lokalt legekontor er ingen gledelig begivenhet.
Konsekvensene kan bli alvorlige med tanke på mangel på medinsk oppfølging, eller for lang avstand til sykehus.
En organisert negativ og stressende fødselsopplevelse kan føre til posttraumatisk stress-syndrom på lik linje med det soldater som har operert i krigssituasjoner ofte opplever.


Med fødekvinnen i fokus -  Om du skulle komme med en uttalelse til regjeringen og stortinget om hva du mener er korrekt i denne saken, hvordan ville den lyde?

- Nedleggelsen av fødeenheter har vært formidabel de siste årene. I vårt langstrakte land bør vi sikre tilbudet også til de som bor i utkantstrøk. Det er avgjørende om familiene ønsker barn nr. 2, 3 osv når forholdene er såpass usikre. Det kan resultere i at man velger bort å bo i ukantene p.g.a. dette eller avstå fra å få barn.


Hvis du var øverste leder for Helseforetakene, hvordan mener du de burde organiseres for å sikre et tilfredsstillende fødetilbud?

- Man burde fulgt intensjonene som stortingsmelding nr. 12 sier - familiene og spesielt kvinnene blir fulgt opp, de får følgetjeneste helt inn til sykehuset/ fødeavdelingen. Siden 1.1.2010 er helseforetakene pliktige å dekke kostnadene for følgetjeneste til sykehuset.Ved utskrivelse skal jordmor ha ansvar for familien og fødekvinnen helt til kommunal jordmor møter dem med overlapping og følger dem opp videre når de kommer hjem. Dette betyr kontinuitet. Tryggheten i en slik oppfølging er stor og tyder på at det offentlige tar ansvar.
Hvis det blir så lange strekninger som f.eks. 3 timer til fødestedet er det viktig at en jordmor følger med underveis, eller at det blir organisert fødsel på legevakta eller lokalt legekontor under jordmors tilstedeværelse hvis fødselen har kommet for langt, slik at fødekvinnen ikke blir stresset i denne fasen.
Slik det er i dag har følgetjenesten opphørt flere steder og fødekvinnen overlates til seg selv og sin redsel før hun ankommer sykehuset.
Man diskuterer i dag ved HF (helseforetakene) om jordmoren skal sendes ut for å møte den fødende, ikke følge med i samme farkost som fødekvinnen er.
Det å ha jordmor der mor bor bør være en rett alle kvinner har med tanke på undersøkelser og sikkerhet.
Jordmoryrket er et yrke som til alle tider har vært viktig. Slik det har blitt i dag har vi et profesjonsnøytralt fødetilbud hvor jordmor kan bli overflødig til tross for sin utdanning og sin spesialiserte kunnskap. De fleste jordmorstillinger er kun småstillinger som ofte må kombineres med andre stillinger. Slik det har blitt nå med det interkommunale samarbeidet mellom sykehusene har jordmoryrket blitt et mekanisk utvannet yrke ved sykehusene og jordmortjenestene der degradert til tekniske systemer.


Hvordan kan befolkningen engasjere seg og bidra i saken?

- Norges befolkning er veldig engasjerte i dette. I Møre og Romsdal så vi hvordan Kristiansund fikk gjennomslag for sitt store engasjement hvor de ønsket å beholde sitt lokalsykehus. Løftet om et nytt sykehus mellom Kristiansund og Molde ble brutt. Molde ble lovet nytt sykehus i 2012, men ingenting har skjedd. Folket reagerte og engasjerte seg i saken, stilte opp utenfor Stortinget og sa tydelig ifra hva de mente.
Slik oppfordrer jeg alle til å stå på for sine rettigheter, det nytter!


Hva ville du si direkte til helseministeren om denne saken?

Kvinnehelse er ikke verd noe i Norge. Ingenting!
Et av bevisene på dette er at politikerne nå markedsfører LHL sin kampanje for kvinner særskilt.
Frivillige organisasjoner betaler altså forskningen som angår kvinner, staten tar ikke regningen til tross for "velferdssamfunnet".
Helseministeren lovte at lokalsykehusene ikke skal legges ned, men hva er definisjonen på et lokalsykehus uten fødetilbud? det blir jo da mer eller mindre et "sykehjem". Samfunnet må huse plass til alle helsebehov der behovet er, og når det gjelder fødetilbudet må det være trygt, nært og tilgjengelig. Når akuttavdelingene og beredskap fjernes sammen med fødetilbudet, hva står da igjen?
Derfor ville jeg gjerne ha en oppklaring i hva som legges i begrepet «lokalsykehus». Spørsmålet er hva et lokalsykehus skal inneholde og utføre av helsetjenester - jeg ønsker en definisjon på dette.


Vi i FIF stiller oss bak vår leder og ønsker at regjeringen og ikke minst helseministeren tar dette alvorlig og ser til at stortingsmelding nr. 12 blir fulgt opp som planlagt – slik at kvinner trygges med et differensiert fødetilbud i hele Norge, fulgt av en jordmor som gir fødekvinnen, barnet og hele familien en god og trygg fødselsopplevelse.